Noro Kochoran! Til meg!

Bikkja og dama over tunet for
den så sprek, og hun litt stor.
Baksende, pesende, svettende, fresende.

"Gi meg garnet dit lille naut, ellers blir det ikkje jolagraut!"

Moralen i dette rimet er:
Strikking kan gjøre deg mindre svær.

I dag lå det deilig garn og ventet på meg når jeg stod opp etter nattevaktsoving. Jeg var så heldig å vinne Noro garn inne hos Wigdis, og gjett om jeg er bra glad nå. Premien for min pussige dikt var tre hesper med Noro Kochoran en blanding av ull, silke og angora. Så vidt jeg skjønte ble vinneren trekt ut og ikke bedømt utifra poetiske kvaliteter. Kanskje like greit. Det ble født etter en langt nattevakt... Ganske sikker på at dette må bli en liten bolero eller noe slikt. Men først må jeg bli ferdig med Ishbel prosjektet mitt. Fikk endelig garnet forleden dag, og begynte med stort hell på sjalet på nattevakt. Så langt ser det faktisk ut som jeg har sett lyset. Eller i allefall sjalet. Gleder meg til å strikke videre. Håper forsettelsen har en lykkelig slutt...

When I woke up after my night shift, I found these lovely skeins with Noro Kochoran waiting for me on the table. I won them in a blog contest! It´s a blend of silk, wool and angora and I´m really hoping that this can be turned into a little bolero! It´s so soft! And I´m so happy!
But first I have to finish my Ishbel project. I´ve been waiting for the yarn for ages, and finally got it the other day. Had to try it out on the night shift, and it seems like I have seen the light. Or at least the shawl. Looking forward to see if the rest will be just as easy...