We are the world...

Jeg kan med stolthet melde at TV aksjonen forløp uten problemer!
Det var egentlig veldig hyggelig å gå. En alternativ søndagstur sammen med min kjære. De som ga var riktig så gavemilde. Og det har jo mye å si for motivasjonen.
Dessuten oppdager man så mange flotte plasser man aldri ville visst fantes når man går sånn fra dør til dør på den måten.

En annen ting som er litt spennende med å gå å banke på dører er at man kan se litt nøyere på hvordan folk har det i hagene sine. Uten at det virker påfallende. Denne dagen har man liksom et påskudd. Og det er utrolig mange flotte hager der ute altså. Fantastisk hvor flinke mange er til å gjøre det fint rundt seg selv om hagen er liten. Det er jo ikke bare penger man samler seg på denne turen. Man får også mye inspirasjon rundt omkring!

Men jeg tror allikevel jeg ikke er en kandidat for utøvende kikking. Det får holde med denne ene dagen. Den dagen der jeg ufrivillig vandrer inn i hagen til fremmede fordi jeg ikke finner inngangsdøra, banker på døra til vedskjulet eller vaskerommet, og når jeg forgjeves prøver å finne de riktige ordene på engelsk.
For hvem har vel forberedt en engelsk tale midt i tjukkeste sørlandet?
Jeg var få sekunder unna å begynne å synge We are the world med forvirrede øyner og bøssa som rytmeinstrument når kona i huset kom meg til unnsetning med en liten latter...
Neste år skal jeg ha en fremmedspråklig backup plan.
Bare sånn i tilfelle...